I Norge er konglebit mest utbredt i Troms og Finnmark, men noen par hekker også i høyereliggende strøk i Innlandet. Det kan virke som at den gjør svært lite ut av seg om våren og sommeren, mens den kan virke svært sosial på høst og vinterstid. Hvis det har vært en god bærhøst (spesielt einerbær og rognebær), kan det komme store invasjoner av konglebit på senhøsten og tidlig vinter. Under slike invasjoner er den svært lite menneskesky, og det er ofte mulig å komme tett på denne vakre fuglen. Sidensvans og gråtrost er også storetere av bær på senhøsten, men mens disse fuglene kommer i store flokker hvert eneste år, er det flere år i mellom hver invasjon av konglebit. Selv om bær en viktig næringskilde på høst og vinter, består kosten først og fremst av frø, insekter, knopper og skudd fra blant annet gran og bjørk resten av året. Reiret legges tett inntil en trestamme, vanligvis gran, furu eller bjørk. Hunnen legger tre til fire egg som hun ruger på i omkring to uker. Etter ytterligere to uker forlater ungene reiret.
God helg!
Nils Steinar Berg-Olsen
Konglebitete, både hunner og hanner ble observert 1 1 2025 i Hemsedal, i smylistølvegen ved krysset Snuforinkje, der det er sommervei mot Hemsedal sentrum mot nord/øst og til Tirpo i nord/vestligj retning. .Fuglene var lite sky og fløy kort fra busk til busk i lav furu/granskog det var omtrent 15 fugler
Charlie
Ja fuglene er ikke så sky, dermed får man ofte mulighet til å studere dem ganske nøye. Så morsomt at du fikk med deg disse flotte skapningene 🙂