Historisk sett er lappugle en sjelden art i Norge. Fram til slutten av 1980-tallet ble det registrert noen få, sporadiske hekkefunn i Pasvik i Finnmark. Da det ble observert en lappugle i Trysil i 1989, ble det betegnet som en ornitologisk sensasjon. Og da det i 2010 ble registrert tre hekkinger i Elverum, var det en enda større sensasjon. Siden da virker det imidlertid som at lappugla har etablert seg som en forholdsvis stabil hekkeart på Østlandet under gode smågnagerår. For lappugla er ganske så ensporet i kosten. Den kan finne på å ta småfugler også, men det er kun i nødstilfeller. Av smågnagere, er det markmusa den har lagt spesielt elsk på. Størrelsesmessig er lappugla blant våre største ugler (sammen med hubro, snøugle og slagugle), men volumet består hovedsakelig av fjær og lite muskler, derfor veier den ikke stort. Lappugle bygger ikke reir selv, men overtar reir etter f.eks. hønsehauk, musvåk eller vepsevåk. Den kan også hekke i knekte trestammer eller menneskelagde plattinger. Lappugla kan være aggressiv og angripe inntrengere som kommer nær ungene.
God helg!
Legg igjen en kommentar