Til tross for navnet holder isfuglen seg unna snø og is, men overvintrer så lenge den finner åpent vann den kan fiske i. Isfuglen har en fargerik fjærdrakt, men kan allikevel være vanskelig å oppdage der den sitter stille i skyggen på en grein ved elvekanten. Fra denne plassen stuper den loddrett ned i vannet for å fange småfisk og vanninnsekter. Få sekunder senere kommer den opp igjen med mat i nebbet, oftest småfisk som den dreper ved å slå gjentatte ganger i greina den sitter på. Den hekker ved små og mellomstore, fiskerike elver med rolig vannføring omkranset av skog. De graver en drøy meterlang tunnel i steinfrie sandbanker eller lignende for å komme til reirplassen. Reiret fores ikke, men det fylles snart opp med oppgulpede fiskebein. Begge kjønnene ruger på dagtid, men bare hunnen ruger om natten. Foreldrene samarbeider også om å mate ungene, og jo eldre de blir, dess oftere mater foreldrene dem. Få dager etter at ungene har forlatt redet, dykker de for første gang. Noen drukner, og de som overlever blir snart jaget vekk av foreldrene og må klare seg selv.
God helg!👋
Legg igjen en kommentar