Åge Westgård (73) har lang erfaring både når det gjelder tiurleik og orreleik. Her kommer han med noen gode råd til deg som har tenkt å prøve deg på orreleik.
Akkurat som med tiurleik, ble Åge tidlig med i gamet. Han var omkring 5-6 år første gangen han fikk bli med, og han ble veldig fascinert over det han så og hørte. Han har ikke nøyaktig tall på hvor mange ganger han har vært på orreleik, men anslår at det må vært omkring 4-500 ganger.
Å finne orreleiker er ikke så vanskelig. Når man bor i Østerdalen er det bare å komme seg ut på morgenen i mars/april, og så gå etter lyden. På denne tiden av året er det som regel fortsatt en del snø igjen, og da vil man kunne se i snøen hvor det har vært mest trafikk. Dun og fjær ligger her og der. Orreleikene foregår ofte på litt større myrområder eller på islagte vann. Tidlig i april begynner leiken kanskje rundt 7-tiden om morgenen, men det blir tidligere og tidligere etter hvert som man nærmer seg høneuka. I høneuka har man også gjerne kveldsspill i det sola går ned. De kan komme rundt kl 2200 og spille, men full fres blir det som regel ikke før nærmere kl 0300, og da varer det gjerne til rundt kl 0900. I løpet av denne perioden er det hønene kommer nedpå og får hanene til å reagere med blodet fullt av hormoner.
Åge er også en veldig god fotograf, og kamerautstyret er selvsagt alltid med på en slik tur. Man drømmer alltid om å få gode bilder av paringa, men den foregår nesten alltid veldig tidlig – før det er blitt lyst nok til å få gode bilder. Og ofte foregår denne akten bak en busk eller en liten haug. Men av og til kan man få bildet man er ute etter.
På orreleiken kan man gå i kamoteltet på kvelden. Om man skulle forstyrre dem, kommer de igjen på morgenen. Men stille og rolig må man selvsagt være. Når høna først er nedpå, virker det som om de ikke enser noen ting, men man må fortsatt holde seg skjult.
For meg personlig er orreleiken viktigere enn tiurleiken. Tiurleiken er litt mer majestetisk høytidelig, mens orreleiken blir mer «houseparty». Blir litt som å fiske laks eller ørret. Som et forspill til orreleiken er det fint å tenne kaffevarmen og kanskje svi noen pølser over bålet borti skogkanten. «Men husk brannfaren!», sier Åge litt alvorlig.
Hva annet opplever du på en orreleik da, Åge?
Elg og rev kan komme på besøk på myra. Jeg har hatt lappugla svevende over meg med kalleropet sitt. Bamsefar har gått forbi mens jeg lå der, og to ulver har ligget bare knappe 100 meter fra meg noen netter. Storlom og traner skriker fra skogstjernet…
Åge blir blank og drømmende i blikket og oppsummer det hele med ett ord: «Fantastisk!»
Legg igjen en kommentar